Så valgte vi Eidemlias T Dallas !!

Etter mange vurderinger falt valget på Eidemlias T Dallas til Henry Espeseth.  Dallas er en ung hanne med egenprestasjoner så det holder; Årets ungpointer NPK 2012, nr. 2 Norsk Derby 2012, 4 x 2Ak og så 1 AK i en alder av 3 år.  Vi har selv møtt Dallas og søsteren Raya,- og vi likte begge disse meget godt.

I Dallas fører vi inn Tromsøblodet gjennom hans far Jimsrypas Jeger ( les eget kapittel om Tromsøblodet).  Far til Jeger er Black Luckys William som kommer etter Black Luckys Gun og Black Luckys Kawass.  Gjennom Kawass kommer det interessante skotske linjer,  hvor hans bestefar er Embercombe Lucky.  De samme linjene ligger bak Tig, hvor oldefar Embercombe Kittiwake tilfører blod fra både Embercombe Lucky og broren Wishy Washy of Spinningloch.  Skal bli artig å se hva skotsk innslag på begge sider gir av resultat.

Mor til Dallas er NJCH Lytingfjellet´s Lille My, en legende med 11 ganer 1 VK, hvorav 2 ganger Cacit og 5 ganger CK.  Bak Lille My kommer Lytingfjellets Bitte-Lilla og NJCH Huldreveiens Molle (11 x 1 VK, 2 x Cacit og 2 x CK)



Fortsatt planer..

Det er gått en tid siden Tøtta kom fra Jan Hagalia ( 2009).  Tøtta ble høsten 2012 paret med NJch Joker, uten at det ble resultat. ( hun gikk tom).  Tøtta er fortsatt en glimrende jakthund med utmerkede viltfinneregenskaper og fuglearbeid.  Imidlertid har hun fremstått noe variabel på prøver, så vi øsnker å se at hun presterer noe mer, før vi eventuelt forsøker henne i avl igjen.

I februar 2013 var jeg og hentet Tig hos Ole Ivar Frømyr på Notodden.  Tig er født i desember 2007 og halvsøster til Tøtta med Kvithøvdlias Nazze som mor og Karacanis Lille Dart som far. Hun fikk VK biletten i august 2010 ( 2,5år) og i august 2011 tok hun 2 VK og 1 VK CK på to helger - og så pensjonerte Ole Ivar henne !   Vi har stilt henne på prøver i 2013 med 1VK Cacit finale, 1 VK kval. NM Kongsvold, 2 VK semif. og 2 VK finale (Tromsø) samt 6 VK,  og vi er kjempebegeistret for hunden.  Hun fremstår som en sterk stortgående, velrevierende tispe med utrolig fine fuglearbeider.  Vi vil nok pare på henne ved første løpetid. ( November 2013?) 

Morsiden til Tig kjenner vi godt gjennom Nazze ( og Tøtta) mens Karacanis ( Lille Dart) er for oss et nytt bekjentskap.  Lille Dart kommer fra Øystein Nilsen sitt "Wassbergpris-kull" med Karacanis Lo-La og Karacanis O Bull, hvor flere avkom har markert seg på premielistene, eksempelvis: Karacanis Hugo Boss, Pele, Nobel og Piaf. Kombinasjonen må vel betraktes som "uteavl" med en innavlsgrad på 3,84. 
( gjennomsnitt på norsk pointer de siste 10 år er 3,43)  Tror nok Ole Ivar spesielt liker innslaget av Vestfjorddalens Dreng, som oldefar til Lille Dart på morsiden.

Utfordringen blir nå å finne rett hanhund til henne.  Vi er jo begeistret for "Tromsøblodet" og det er vel ikke usannsynlig at vi forsøker oss den veien ( ny utavl), før vi kanskje en gang i framtiden går tilbake til Vestfjorddalen.


Tig

Avlsplaner

Da vi vinteren 2009 bestilte tispehvalp fra Jan Hagalia (Vestfjorddalens) hadde vi en plan om å avle på henne, hvis vi likte henne jaktmessig og fikk henne til å fungere i prøvesamenheng.  1AK var en betingelse vi i utgangspunktt satte for avl.

Tøtta har så langt innfridd alle de forventninger vi hadde og hun bærer "Vestfjorddals-linjer" som vi synes er meget interessante for videre avl.  Hun er tettavlet med Vestfjorddalens Tina T som 3 ganger oldemor i kombinasjon med kjente avlspregere som Drevjans Lux, Black Luckys Kavass og Embercome Kittiwake.

Selv er hun en utrolig lettjaktet hund, med en effektiv og forutsigbar reviering. Hun er god å tilpasse søket til terrenget og hun bruker vinden hele tiden på en effektiv måte.  I fuglebehandlingen er hun "pointer" på sitt beste; rett på sak - presis og hun reiser fra alle hold.

Det negative som kan sies er at hun er i "minste laget"..  I marka har ikke dette så mye å si, men i avlssamenheng er dette et element da vi ikke ønsker å lage "minihunder"  (les; under standard).

Når man skal vurdere videre avl finnes mange muligheter;

Skal vi forsøke å videreføre de linjer som ligger i Tøtta, eller skal vi kombinere disse med andre tettavlede linjer.  I Tøttas "egne" linjer, basert på Vestfjorddalens - er ikke hannhundutvalget veldig stort.  Jan Hagalia (Vestfjorddalen) har bruk Staipis Poker på sin tispe Nanna, med godt resultat.  Poker ville passet linjemessig godt til Tøtta gjennom Kittiwake - Tina T, og derigjennom Vestfjorddalens Paco.  Imidlertid er Poker lite stilt på prøve og ikke spesielt meritert.  Det er en utfordring når hvalper skal selges i neste omgang.

Historisk ser man at Black Luckys og Vestfjorddalens har passet godt sammen.  Det finnes i dag ganske mange gode hannhunder som er tett avlet på Black Luckys; Cantona og Rapp er jo etterhvert blitt avlsmessige gjenngangere som beviselig nedarver godt.  Kennel Solasteggens har laget spennende "Black Luckys"-kombinasjoner (Viper og Siddis) og Black Luckys Ingo og Pampas markerer seg sterkt på premielistene.

I Troms har vi fortiden et stort og bredt pointermiljø.  Den mest markante hannhund er nok Joker, som stadig spiser premier.  Joker bærer meget interessante linjer; hvor man på morsiden finner "Tromsøblodet" (Phi & Lurudals Z Iva) og hvor bestfar er Afferns Birk, som igjen er bror til Tøtta sin oldemor Afferns Myra.  På farsiden finnar man Koss, som jeg har konkurrert mot flere ganger og som bærer kjente Vestfjorddal og Black Luckys-linjer i seg.

 

Kommentarer

28.09.2013 04:29

Jan Hagalia

De beste pointere er oppstått ved linjeavl iflg A. Wassberg.

Når det gjelder Poker så har jeg sett både han og moren. KANONHUNDER.