Først var det vorsteh..

Det hele startet i 1980.  Etter en del år som ihuga fjellrypejeger, var det en arbeidskompis som ville at jeg skulle være med som skytter, når han skulle trene sin korthårete vorsteh.  Etter en dag som skytter var jeg frelst som hundejeger.

Første hunden som kom i mitt eie var Rypeheias Casper.  En stor og kraftig overskuddshund, som nok hadde personlighet og talent som overskred en nybegynners ferdigheter.  Casper ble etterhvert solgt til Vigdis og Per Nymark, og Vigdis ble nordisk mester i hundkjøring, og tok 1AK på jakt med denne.  Per Nymark har i ettertid fortalt meg at ingen har avlmessig preget norsk trekkhundkjøring så sterkt som akkurat Casper.

Engelsk setter-forsøk

Etter at Casper dro til Nymark i Trondheim ble jeg fristet av en annen jaktkompis å vurdere engelsk setter.  Åsheimens Piras ble innkjøpt og utviklet seg jaktmessig bra.  Desverre var gemyttet ikke slik det bør være på en jaktkompis og familiehund, så han ble avlivet bare 4 år.

Så ble det pointer

Jeg deltok på jaktprøver både med Casper og Piras, og gjennom dette miljøet fikk jeg se pointeren og kom i kontakt med Terje Tobiassen fra Narvik.  Terje var overbevist om at pointer var det riktig for meg, og en vårdag i 1989 ankom V-Skälets Flinga fra Fredh Sigurdsson i Åmål i Sverige  Den gang var jeg lite bevist avl og linjer, og skjønte ikke at jeg slektsmessig hadde en liten "gullstjerne" i familien.

Flinga var en liten jaktmaskin med masse energi og fart og hun ble VK hund etter kun 2 starter i AK.  Min arbeidssituasjon på denne tiden gjorde at jeg ikke kunne følge henne opp på en måte som hun fortjente, og hun fikk ikke mange starter i VK.  2 VK ble hennes beste prestasjon. En jaktdag i 97 slet hun ene forfoten (skulderen) ut av ledd, og i kombinasjon med en klosset veterinær, ble hun aldri jakthund i gjen.

Terje Tobiassen og Flinga hadde gjort meg oppmerksom og interessert i Jamtens/Bromee-guttenes bravader, så da neste hund skulle bestilles var jeg nok mer bevist hvilke egenskaper og slektslinjer jeg ville se etter.  Fra Knut Hansen i Hokksund kom Affern`s Hugo Boss, en over gjennomsnittet stor og kraftig pointer.   På morsiden fant jeg igjen Jamtens Hugå , og jeg kom for første gang i kontakt med Vestfjorddalen og Jan Hagalias "linjer".  Boss ble aldri noen unghundstjerne, med kun 2 Uk som sin beste prestasjon.  Imidlertid brukte han ikke mange starter i Ak for å bli VK hund.  Fart og trøkk sto kanskje ikke helt i samsvar med nesen, og etter relativt mange starter i VK var 2VK hans beste prestasjon.  Han var imidlertid er utrettelig jeger, med en utrolig kapasitet og utholdenhet. 

Skipsfjordhønas Vito (KariMor - Annahojs Texas) kom fra Wiggo Ditlefsen.  Tanken var å kombinere KariMors viltfinneregenskaper med Texas (og ikke minst bestefaren Firefall) sitt trøkk og engasjement.  Det lyktes vel bare delvis. Han var en glimrende jakthund, men noe ustabil på jaktprøver. Fikk tidlig VKbiletten og oppnådde 2VK CK som sin beste prestasjon i den ypperste klassen og 1BK,BIR;Cert på utstilling.  Vito ble omplassert til Line Berglund i Risøyhamn, som brukte han i avl med sin egen tispe Hammerpoints AoKiss (13434/07).  

SjaunjaMyrens Kalle (Black Luckys Smokie Mohawk - Vestfjorddalens Black Jack)  En liten overskuddshund kjøpt hos Peter Pekka Mattson i Gallivare.  Her fant jeg en tettavlet Black Luck/Vestfjorddalen-kombinasjon som raskt svarte til mine forventninger og Kalle vant Lappis Cup med 1UK hp i sin første start som jaktprøvehund. (13 mnd).  Desverre viste han stadig økende sykdomstegn og ble avlivet med voksende hjerte som diagnose, bare 2 år gammel.  Samme kombinasjon, men da med Luna, søster til Smokie Mohawk som mor, fikk Wassbergprisen i 2008 (Sildrebekken).

Da Kalle skulle erstattes var det naturlig for meg å lete omkring de samme linjene som tidligere.  Med hjelp av Frode Stenerud kom jeg i kontakt med Ricard Person som hadde kull på Drevjans Belle med Jutevatnes Radar som far.  Her finner man Vestfjorddalens linjer representert med Tina T i kombinasjon med Jamtens gjennom Drevjans Lux.  Pimens Aron ble hentet i Andersløv hos Richard og startet veldig lovende på jakt og prøver, med flere premieringer i AK, før han fikk VK biletten vinteren 2012.  Aron har tiltider vært i største laget søksmessig.

I Vestfjorddalens Tøtta T  (Kvithovdlias Nazze - Vestfjorddalens Black Jack)er det enda tettere Vestfjorddalens..  Black Jack bærer kjente linjer i seg, og avler uomtvistelig godt.  Far til Kalle og far til Sildrebekkens Vassbergpris (2008) sier noe.  I de "lange linjer" er Vestfjorddalens Tina T 3 x oldemor, i kombinasjon med Drevjans Lux, Black Luckys Kavass og Embercomb Kittiwake.   Tøtta ble nr. 2 i Fjällpokalen i Sverige og ble VK-hund vinteren 2012.  Hun har en reviering og fuglebehandling vi virkelig setter pris på og vi håprt hun skal gi oss mange fine opplevelser på jakt og prøver i årene som kommer.

Tig (Kvithovdlias Nazze - Karacanis Lille Dart) er halvsøster til Tøtta og eier Ole Ivar Frømyr stilte henne til vår disposisjon vinteren 2013.  Han hadde da raskt fått henne opp i VK og fått 1 VKCK vinteren 2011.  Etter det var hun ikke stilt på prøver. Etter at vi har hatt henne hos oss nå noen måneder (juli 2013) fremstår Tig for oss som en komplett hund; middels stor - kraftig tispe med ekstremt godt hårlag og et søk og reviering vi applauderer.  Hennes fuglearbeid er av beste "pointerkvalitet".  Vi kommer til å sette kull på henne ved første mulighet ( November 2013?)